grubenrampen

I går den 21.06.2009 fikk Kaisa sin løpetid. Vi reiser til Molde om 10 dager og denne gangen håper vi at det blir et kull med valper. Magny hiver seg med som selskaps dame også denne gangen. Vi gleder oss til å reise på dametur. Sist gang hadde vi fått med oss GPS og ingen kart, denne gangen skal også kartet være med på tur, vet aldri når noe skjærer seg. Er visst en voksende tendens på mine turer. Sist gang vi dro til Molde skulle vi overnatte i Stjørdal,og hadde i tillegg  fått time til øyelysnings på dyreklinikken. Så langt så vel, foruten at når vi dro fra campingen satte Arnesen nesen nordover igjen, da. Heldigvis fant vi retningen etterhvert :) Øyelysnings resultatene var fine og vi fikk gitt beskjed til hannhundeieren at nå var vi klare til dyst. Turen fra Stjørdal og sørover gikk fint, intil vi kom sør om Trondheim, da ville den svenske GPS dama at vi skulle ta til høyre i ett kryss, vi oppdaget ikke fadesen før vi hadde kjørt ca 12 mil, og veien videre var stengt pga veiarbeid. vi fant da etter stund (og mange mil med beskjed fra GPS "om mulig, ta en usving) at vi måtte spørre etter veien. Vi fant en liten bensinstasjon, med en pumpe og en smørbrød spisende betjening, ja visst kom vi oss til Molde om vi bare kjørte videre... Etter mange timer med "om mulig, gjør en usving" begynte vi å ane uråd. En rask telfon samtale til min bedre halvdel, (hørtes ut sånn her:
Bedre halvdel: skulle ikke du kjøre over oppdal?
meg: Eg fann ikke oppdal, vet du kor eg e henne?
Bedre halvdel: Nei kordan skulle eg vite det (fryktelig overgitt i stemmen), dokker må forsøke å spørre noen.

det var bare å fortsette, mange mil med smal veg, lange bruer og kanskje til og med noen tunneller? Sulten og trøtte begynte vi å undres på om vi kom rett dersom vi fortsatte. Stoppet en bil med en godt voksen mann. Jo da visst kommer dere frem, men hvor er dere fra: da måtte eg jo slå på stortromma (få litt forståelse) " Æ e finnmarking, og vi skulle til Molde". Vi kom frem, og hjemoverturen gikk adskillig bedre. Vi fant oppdal, men også delvis glatte veier, regn og snø mer eller mindre hele turen hjemover. uheldigvis ble det ingen valper da. Men nå regner vi med at alt skal ligge til rette for et stort valpekull :)

Paring november 2008

Eg e nok ikke den store bloggeren, skal vite. Men tanken er der. Hadde sikkert vært moro dersom det var noe nytt på hjemmesiden. Og en blogg det burde gå:)
Siden sist: Det ble ingen valper i etter paringen i November 08, men vi forsøker igjen nå til våren, samme hannhund. Arbollas ollie.

April 2009

Dimma ble utstilt på nkk utstillingen i Harstad, og fikk 1. kv og hp. Fornøyd med kritikken var jeg også.
Grubenrampen White Aero ble også utstilt og fikk cert, cacib og BIM, ikke dårlig for en unghund på 18 mnd. Vil også takke Toraug for et trivelig opphold og selskap. Må bare hilse til de andre utstillerne i samme slengen.

Litt om turen til Harstad: eg hadde fått med meg en hyggelig kollega som selskap på turen, vi startet tidlig på morningen på fredag, hund og kaffe på termos ble begge husket. Som litt våryre damer på tur, måtte vi selvsagt stoppe på Fauske gartneri, fin butikk og masse flotte planter. Dimma fikk en velfortjent pause (vi hadde stoppet flere ganger på turen allerede) så gikk turen videre. Ved innhavet var det dags for ny pause, hunden skal ha vann og få røre seg, og vi tobeinte setter også pris på en aldri så liten tissepause og en kaffetår. Vel tenkt, og samtidig flaks; for det var da vi oppdaget at "noen" hadde glemt veske med penger og utstillingspapirer igjen på Fauske ( ren skjær flaks skal vite, vi kunne jo ha kjørt helt til fergeleie før fadesen ble oppdaget). det var bare å snu, og kjøre tilbake de 12 milene, etter tre timer var vi på innhavet igjen, ny pause, men ingen gjenglemmelser ble oppdaget. Etter en lang tur kom vi da frem til Evenes og Torlaug. deilig da med et glass vin og en bit mat.
lørdagen bar det inn til utstillingsområdet for å sosialisere både hunder og oss, det var nærmest et sjokk, bråkete og trangt om plassen. Aero var nok ikke så altfor imponert, han bjeffet og ble tydelig stresset.
Vel eg tenkte nok at denne kunne bli tøft når vi skulle stille neste dag. dimma som ikke er ranghøy var en ren fornøyelse, dersom man skulle klage på noe måtte det være at hun dro noe innfernalsk i båndet. Først ble Aero stilt av meg, og i ringen gikk han som en konge, utrolig flott, men mulig at vi var en litt bråkete ekvipasje :)
Fornøyd med resultatene, begynte vi på hjemoverturen, det var lovet tøft vær og kolonnekjøring over saltfjellet, derfor ble vi ikke lenge i Harstad men snudde nesen hjemover igjen. Før vi kom ut fra Harstad hørte vi en litt ekkel lyd på høyre side av bilen, like over hjulet. Vi e ikke mekanikere noen av oss, men vi sjekket da om noe var løst. Vi sjanset og fant ut at vi måtte bare fortsette å se hovr langt vi kom, kjøre pent og krysse fingre og tær. Ved innhavet var lyden blitt så ille at skulle vi ikke høre den måtte volumet på stereon være gankse høyt på. Ringte og min bedre halvdel, vi kan kanskje si at eg ba om tillatelse til å kjøre bilen til den stoppet. Vi kom til Fauske, men da var bråket blitt adskillig verre. Viking var blitt kontaktet og de testkjørte bilen, og fant ut at denne kunne vi ikke kjøre videre med, og i hvertfall ikke over et kolonnekjørt saltfjell. Vi måtte levne bilen og vente på neste tog hjemover, kl 00:30 var vi hjemme. Noen sa at hjemturen alltid ble bedre dersom man hadde gjort det godt på utstilling, e ikke så sikker på om eg e helt enig.

Mai 2009

Kaisa lapprufsets Azzie har klart å få apellmerke i agility. Utrolig moro å møtes sammen med andre hundfolk på stevne. takker alle for at det ble en hyggelig helg.

Juni 2009

Vi venter på løpetid....